Velferd på nye vilkår: Nordre Follo ber ikke om mer penger, men om frihet til å ta grepene som trengs

– Noe av det jeg syns er mest skummelt å tenke på, er at vi får 33 pensjonister i Norge for hvert barn som blir satt til verden allerede i 2050. Det gjør vondt i hjertet at jeg etter hvert skal bli en del av den gruppen som blir en belastning for samfunnet, sier fastlege og forfatter Kaveh Rashidi. Han understreker at den varslede bemanningskrisen gjør det ekstra viktig å få flere ut i arbeidslivet i dag.

– Vi har skapt et system hvor det ikke alltid lønner seg å jobbe. Det må vi tørre å snakke om – og gjøre noe med.

Det sier Connie Hansen, NAV-leder i Nordre Follo. Hun mener det er mye å gå på ved å utvikle løsninger på behov som går på tvers av siloer og sektorer.

– Vi må ha innbyggerne som utgangspunkt, ikke systemet. Altfor mange får tjenester fra både NAV, helse og kommunen, men likevel faller de mellom to stoler.

Et fremtidseksperimentet som ga nye svar

Tirsdag 19. august holdt hun et åpningsinnlegg på et politisk seminar i regi av Nordre Follo kommune. Arrangementet ble gjennomført for å dele erfaringer fra et fremtidseksperiment i hjemmesykepleien – og starte en diskusjon om hva som skal til for å skalere de nye velferdsløsningene i kommune-Norge.

– Vi fant ut at 54 prosent av oppgavene som hjemmesykepleien utfører i dag, kan løses av andre enn autorisert helsepersonell, sier Idunn Nøkleby, avdelingsleder i hjemmesykepleien på Siggerud og Langhus.

Oppgavekartleggingen i fremtidseksperimentet avdekket at helsefaglig personell bruker over halvparten av arbeidstiden sin på alt fra enkle, praktiske gjøremål til transport og oppfølging av brukere på områder som ikke krever fagkompetanse.

– Fremtidseksperimentet har vist at vi både kan øke omsorgskapasiteten, og bruke kompetansen vår bedre. Det har vist oss at mennesker som står utenfor arbeidslivet, kan være ressurser som betyr noe. Og det har gitt oss tro på at innbyggerne i kommunen kan få den hjelpen de trenger – også i fremtiden. Nå handler det om å samarbeide videre og bygge på det vi har lært, sier Nøkleby.

BLI MED PÅ NYBY-DAGEN FOR Å LÆRE MER OM HVORDAN VI SAMARBEIDER FOR Å UTVIKLE MORGENDAGENS VELFERDSMODELL

Kommuner i skvis

I dag står kommune-Norge i en skvis. På den ene siden har de ansatte i helse- og omsorgssektoren altfor mye å gjøre. Det gir seg blant annet utslag i høy turnover og sykefravær blant helsefaglige ansatte. På den andre siden har de som står utenfor arbeidslivet for lite å gjøre, noe som kan føre til redusert psykisk og fysisk helse, lavere livskvalitet og økt fattigdom.

– Både de som har for mye å gjøre og de som har for lite å gjøre koster samfunnet veldig mye penger. Vi betaler for vikarer, sykepenger og for å erstatte alle de som slutter i helsetjenesten, fordi de er overarbeidet. På den annen side betaler vi for arbeidsmarkedstiltak og sosialhjelp til de som står utenfor, sier Marita Grøtter Raaholt.

Hun er strategisk rådgiver i Nyby, som gjennomførte fremtidseksperimentet i samarbeid med Nordre Follo.

– Ved å se de to problemene i sammenheng, kan vi få noen av de som har for lite å gjøre til å bistå dem som har for mye å gjøre, og dermed skape viktige vinn-vinn-effekter for kommunen.

Kan berge velferdsstaten

De gevinstene ønsker Øyvind Henriksen, kommunedirektør i Nordre Follo, å realisere.

– Nå skal vi sette oss og lage en skalerbar løsning. Vi skal ta bort fiksjon, og lage en oppgavebasert modell som inkluderer flere i arbeidslivet, som sikrer at helsepersonell gjør det de skal gjøre og som sørger for at vi klarer å møte bemanningsutfordringene framover.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, er opptatt av å bredde ut de nye løsningene, som Henriksen snakker om.

– For å få det til har jeg tro på en vertikal modell, der selve innovasjonen drives fra lokalt hold og vi kobler på myndigheter som ser på hva slags systemer vi har behov for, hvilke endringer i regelverket som må til og hvordan vi kan legge forholdene til rette for å skape varig endring.

– Må få med oss innbyggerne

Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (AP), mener det er på tide med en diskusjon om hvordan rettighetene våre bør være utformet.

– Hver gang vi møter et problem har vi en tendens til å innføre en ny rettighet, mens realiteten på bakken er at vi ikke nødvendigvis klarer å innfri de rettighetene vi allerede har, sier Rønning-Arnesen.

– Det er en forskjell på hva vi som politikere mener og hva innbyggerne forventer. Det er ikke rart at folk blir skeptiske når de har en rettighet 100 prosent, og vi sier at du kanskje bare skal få 60 prosent av den. Det er ikke alltid så velkomment, men det er lurt å gå opp de stiene, for da tror jeg vi vil oppleve at forståelsen blir større etter hvert, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind, ordfører i Nordre Follo (H).

Hun får støtte av Kjartan Berland, ordfører i Lillestrøm (H), som gjennomførte et fremtidseksperiment med oppgavedeling på institusjon i september fjor.

– Det som var positivt, var at sykepleiere og fagpersonell fikk mer tid til sine primæroppgaver, samtidig som vi fikk inn gode samfunnsressurser som gjorde en viktig jobb. Dette handler ikke om å etablere A-, B- eller C-lag, men om at alle skal være inkludert og få oppleve mestring. Det er da vi utnytter ressursene best mulig.

Statssekretæren mener det er behov for en ny samtale om reorganisering av den norske velferdsmodellen.

– Jeg opplever at politikken og byråkratiet har kommet mye lenger på den reisen enn innbyggerne. Hvordan skal vi få innbyggerne til å komme like langt som oss? Jeg tror vi må bevise at det går an å bli bedre på denne måten – og derfor må vi kjøre fremtidseksperimenter, slik som dere har gjort i Nordre Follo og Lillestrøm. Det er først da vi vil få reelle tilbakemeldinger fra brukerne, sier Rønnaug-Arnesen.

En oppgavebasert velferdsmodell

Ban Salah Hashem, virksomhetsleder på Kvalifiseringssenteret i Nordre Follo, har selv opplevd hvordan effektene av en oppgavebasert organisering av hjemmetjenesten slår ut positivt på flere områder.

– Når vi kobler oppgaver fra hjemmesykepleien direkte til mennesker som står utenfor, skaper vi reelle jobber med arbeidsoppgaver som gir verdighet for den enkelte og reell avlastning for tjenestene, sier hun.

Mikroutdanning på arbeidsplassen

Effektive opplæringsløsninger er en viktig del for å få flere ut i jobb, raskt og effektivt. Som en del av fremtidseksperimentet utviklet Kopano et oppgavebasert mikrolæringsprogram, i samarbeid med Nordre Follo og Nyby.

– Å utvikle læringsprogrammer for mennesker som står utenfor arbeidslivet stiller store krav til innholdet. Derfor har vi designet et læringsløp som er enkelt, inspirerende og oppgavebasert, sier Preben Carlsen, daglig leder i Switch, som har utviklet læringsprogrammet for Kopano.

– I stedet for å lære alt på en gang, kan man lære seg én oppgave av gangen og gradvis bygge på med ny kunnskap og kompetanse, mens man er i arbeid. På den måten skaper vi nye karriereveier som passer godt for mennesker med ulike forutsetninger.

– Vi trenger et skikkelig frikommuneforsøk

Kjersti Vevstad, direktør for helse og mestring i Nordre Follo, retter fokuset på hva som må til for at kommunen skal klare å ta den modellen som ble utviklet under fremtidseksperimentet – og implementere den i daglig drift i hele kommunen.

– Vi trenger et skikkelig frikommuneforsøk, der vi får mulighet til å teste de nye løsningene i stor skala. Det er den eneste måten vi kan bygge en bærekraftig velferd på, sier Vevstad.

Hun peker på at dagens styringssystemer, med kortsiktige måltall og rapporteringskrav, ofte hemmer innovasjon og utvikling.

– Vi på Stortinget må se hvor vi har vært for detaljerte i våre krav som hindrer innovasjon og fleksibilitet ute i tjenesten. Når vi kommer ned i puddingen, så kommer dette til å bli ganske krevende, sier Tuva Moflag, leder i Finanskomiteen på Stortinget (AP).

– Det handler til syvende og sist om rettigheter, krav og rapportering, som er skapt for å gi noe godt til pasienter og pårørende. Hvis man føler at man mister noe på veien, så vil vi få befolkningen mot oss. Derfor må vi bevise at vi klarer å levere bedre og tryggere med færre krav, og den jobben må vi gjøre sammen med både tillitsvalgte og innbyggere