2025 – året som gjorde det umulig å vente lenger
2025 ble året hvor mange av varsellampene i kommune-Norge begynte å blinke samtidig. Bemanningskrise, trang økonomi og økende utenforskap har lenge vært varslede utfordringer. I løpet av fjoråret ble det tydelig at dette er ikke problemer vi kan skyve foran oss. De må løses nå.
Mange kommuner stod i krevende prioriteringer. Samtidig vokste det frem en erkjennelse om at utfordringene henger sammen og må løses i sammenheng. Bemanningskrisen i velferden kan ikke løses, så lenge 720.000 står utenfor arbeidslivet.
Løsninger som handler om å kutte budsjetter, gir sjelden bedre og mer bærekraftige tjenester på lang sikt. Det var på tide å endre samtalen. Fra hva må vi kutte? Til hvordan vi kan organisere oss for å få mer ut av de samlede ressursene i samfunnet?
Fra enkeltinitiativ til felles retning
I over ti år har Nyby samarbeidet med kommuner, bydeler og organisasjoner for å utforske hvordan oppgaver kan deles på nye måter – og hvordan flere ressursgrupper i samfunnet kan mobiliseres til å bidra.
I 2025 tok vi dette arbeidet et stort steg videre. For første gang ble ikke nye løsninger utviklet som isolerte prosjekter, men gjennom et strukturert samarbeid mellom kommuner som ønsket å gå i samme retning.
Med etableringen av kommunealliansen Morgendagens velferdssamfunn gikk Nordre Follo, Lillestrøm og Bydel St. Hanshaugen sammen for å løse ett felles spørsmål: Hva om kommuner samarbeider om å utvikle, teste og skalere én oppgavebasert velferdsmodell, i stedet for å finne opp hjulet hver for seg?
Gjennom året vokste alliansen både i omfang og ambisjoner. Over 30 kommuner kom til som følgekommuner. Alliansen fikk midler fra Helsedirektoratet, og mot slutten av året fikk vi hele 21 millioner kroner fra Forskningsrådet, gjennom et samarbeid med OsloMet.
Kommunealliansen ble også løftet frem på NOKIOS-konferansen, der vi ble tildelt Fyrlyktprisen som en anerkjennelse av samarbeid som strategi for bærekraftig omstilling.
Når nye løsninger testes i virkeligheten
Samtidig som samarbeidet ble tettere, ble avstanden mellom idé og praksis kortere. I Nordre Follo ble den oppgavebaserte velferdsmodellen testet ut i hjemmesykepleien gjennom et stort fremtidseksperiment.
Tradisjonelle stillinger ble delt opp i konkrete oppgaver, og nye ressurser ble kvalifisert og lært opp til å løse dem. På bare fem måneder gikk vi fra idé til praksis – og testet modellen for 100 brukere over ti dager.
Erfaringene ga oss noe som ofte mangler i fremtidsrettede innovasjonsprosjekter – trygghet.
Trygghet for at effektiv omstilling lar seg gjennomføre uten at kvaliteten i tjenestene går ned. Og trygghet for at nye løsninger fungerer i møte med virkeligheten.
Parallelt med fremtidseksperimentet har flere andre kommuner og bydeler jobbet med å gjøre oppgavedeling til en del av sin ordinære drift – ikke som tidsavgrensede piloter, men som kjernen i langsiktige omstilingsprosesser.
Et bredere blikk på utenforskap
2025 ble også året hvor forståelsen av utenforskap ble utvidet. Arbeid er viktig, men ikke alltid nok. For mange unge handler utenforskap om manglende tilhørighet, aktivitet og fellesskap i nærmiljøet.
Dette var utgangspunktet for Hva skjer Oslo? – et samarbeidsprosjekt med Sparebankstiftelsen SR-bank, som samler aktiviteter på tvers av bydeler og organisasjoner, og gjør det enklere for unge å delta på arrangementer og fellesarenaer som er gratis og tilgjengelige for alle.
Samtidig har samarbeidet med Bydel St. Hanshaugen, OsloKollega og OBOS Ung demonstrert at oppgavedeling med unge gjør det enkelt å skape flere ungjobber i både offentlig og privat sektor.
Når etablerte stillinger brytes ned til enkeltstående oppgaver blir det plutselig effektivt å ta i bruk de ressursene som finnes blant unge uten arbeidserfaring, noe som både er god ressursbruk for arbeidsgiver og viktig forebygging mot ungt utenforskap for samfunnet.
Fra gode intensjoner til dokumentert verdi
En av de største barrierene for endring i velferden er ikke vilje, men mangel på dokumentasjon. Mange løsninger stopper opp fordi gevinstene er vanskelige å synliggjøre på tvers av sektorer og budsjetter.
I 2025 adresserte vi problemet direkte. Sammen med kommunealliansen utviklet vi en gevinstmodell som gjør det mulig å beregne effektene av oppgavedeling i kroner og øre, på tvers av helse, NAV og andre samfunnsområder.
Det markerer et viktig skifte, fra gode intensjoner og pilotprosjekter til dokumenterte regnestykker og økonomiske effekter som tungtveiende argumenter som gjør det mulig for kommunene å ta steget fra enkeltstående prosjekt til varig driftsmodell.
Et tydelig veiskille
Mot slutten av 2025 ble et viktig veiskille stadig klarere. Stadig flere av våre samarbeidspartnere er nå i ferd med å bevege seg bort fra pilotering og over i mer permanente løsninger.
Det stiller nye krav til ledelse, arbeidsmetodikk, teknologi og samarbeidsformer. For Nyby har 2025 handlet mindre om å starte nye initiativer – og mer om å bygge et solid fundament for skalering. Teknologisk, metodisk og organisatorisk.
Veien videre i 2026
Når vi nå ser tilbake på 2025, er det ikke et enkelt prosjekt som skiller seg ut. Det som står igjen, er den bevegelsen som har tatt form – kommuner som samarbeider tettere, løsninger som testes i praksis, og en felles forståelse av at fremtidens velferd må bygges ved å mobilisere flere ressursgrupper enn de vi tradisjonelt har tatt i bruk.
Arbeidet er langt fra ferdig, men 2025 var likevel året hvor retningen ble tydeligere, og hvor stadig flere valgte å gå sammen.
Vi ser frem til fortsettelsen i 2026!
Hilsen alle oss i Nyby