Lillestrøm kommune: Økte omsorgskapasiteten med 25 prosent på en uke

Norge står overfor en kjempeutfordring i helse- og omsorgssektoren. For hver ny innbygger i yrkesaktiv alder, får vi åtte pensjonister i 2050. Allerede i løpet av de ti neste årene vil effektene av demografiskiftet treffe oss med full styrke. Lillestrøm har gjort en grundig analyse av de fremtidige velferdsbehovene i kommunen og konkludert med at de må løse dobbelt så mange omsorgsoppgaver i 2034 – uten at de kan forvente å få flere helsefaglig ansatte.

– Utfordringene er så omfattende at vi må tenke radikalt annerledes for å finne svar. Samtidig har vi dårlig tid. Derfor har vi tatt steget videre fra utredninger og analyser og gjennomført et strategisk forsøk som gir praktisk innsikt og erfaring med nye løsninger. Det gir oss et godt grunnlag for å ta veloverveide beslutninger før vi videreutvikler og skalerer de løsningene som er best egnet for å levere bedre helsetjenester i fremtiden, sier Silje Sande, strategisk digitaliseringsrådgiver og prosjektleder i Teknologiløftet i Lillestrøm kommune.

Et fremtidsforsøk i helse- og omsorgssektoren

Nasjonale tall fra NAV viser at hele 40 prosent av alle virksomheter innen helse og omsorg har store rekrutteringsproblemer. Også i Lillestrøm er helse- og omsorgssektoren det området hvor behovet for økt kapasitet er størst. Derfor har kommunen valgt å fokusere spesielt på potensialet for å frigjøre tid for helsefaglig personell gjennom oppgavedeling og arbeidsinkludering i helsesektoren.

Med Fremtidsforsøket 2034 har Lillestrøm skrudd klokka 10 år frem på Lillestrøm bo- og behandlingssenter. I løpet av en uke har de simulert fremtidens arbeidssituasjon på et ekte sykehjem, med ekte beboere, i en ekte arbeidssituasjon.

Målet er å øke omsorgskapasiteten med samme antall helsefaglige ansatte, ved å legge forholdene til rette for effektiv oppgavedeling og arbeidsinkludering og på den måten legge grunnlaget for en omsorgsmodell som gir bedre livskvalitet for alle som bor og jobber i kommunen.

Resultatet viser at potensialet er stort. Bare i løpet av en uke økte omsorgskapasiteten på Libos med hele 25 prosent – og potensialet for ytterligere gevinster er stort. Nasjonalt tilsier dette at vi kan frigjøre hele 43.000 årsverk i helse- og omsorgssektoren – samtidig som vi kan redusere utenforskapet med samme antall.

– Ved å legge til rette for effektiv og trygg oppgavedeling med mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet, har vi bevist at vi kan frigjøre mye tid for helsefaglig personell. Dermed kan de fokusere på å utføre arbeidsoppgaver som de er utdannet til, samtidig som vi skaper nye karriereveier for mennesker, som i dag står utenfor arbeidslivet, sier Silje Sande.

En viktig effekt av den nye omsorgsmodellen er at den store arbeidsbelastningen mange helseansatte opplever i dag, vil bli redusert. Det kan bidra til at flere blir stående i jobben. Ifølge Sykepleierforbundet skyldes hele 30 prosent av sykefraværet og frafallet blant helsefaglig personell at de står i en samvittighetsklemme.

– Mange ansatte har i dag så dårlig samvittighet for at de ikke får brukt mer tid med pasientene at de til slutt blir syke eller slutter i jobben. Derfor må vi gjøre det enkelt for helsefaglig personell å frigjøre egen tid, samtidig som de kan være trygge på at pasientene blir tatt godt vare på av mennesker som bryr seg, sier Fredrik Gulowsen, daglig leder og gründer i Nyby.

Råd til oppgavedeling i din kommune

Nyby har vært den viktigste innovasjonspartneren til Lillestrøm kommune i utviklingen og gjennomføringen av Fremtidsforsøket 2034. Gulowsen har følgende råd til kommuner som ønsker å utforske nye omsorgsmodeller:

1. Kartlegg dine behov: Før man setter i gang er det viktig å kartlegge hvilke behov kommunen har for arbeidskraft i fremtiden – og prioritere de områdene hvor behovet er mest prekært.

2. Analyser potensialet for oppgavedeling: Når man har prioritert behovene, må man analysere potensialet for oppgavedeling på de områdene hvor arbeidskraftbehovet er størst.

3. Mobilisér samfunnsressursene i din kommune: Når man har kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som kan løses av ikke-faglig personell, starter jobben med å kompetansematche dem med de samfunnsressursene som finnes i eget lokalmiljø. Her bør man gå målrettet til verks for å identifisere og mobilisere arbeidskraftreserven i egen kommune.

4. Design spesialtilpasset modell for oppgavedeling: Når man har gjort hele analysen, må man utvikle en tilpasset modell for oppgavedeling, der man designer nye samarbeidsmodellene, går opp alle formaliteter med tillitsvalgte, personvernombud, andre interessenter og kobler på teknologi som muliggjør effektiv og trygg oppgavedeling.

5. Lær opp samfunnsressursene: Samfunnsressursene må få en innføring i hvordan det er å jobbe i helse- og omsorgssektoren – og hvilke arbeidsoppgaver de skal gjennomføre.

6. Gjennomfør fremtidseksperiment: Fremfor å rulle ut oppgavedeling i stor skala fra dag en, er det smart å gjennomføre konsentrerte forsøk og eksperimenter som gir rask læring og sterke fortellinger om fremtiden.

8. Lær, tilpass, kommunisér og skalér: Etter gjennomført eksperiment, er det avgjørende å dokumentere læring, effekter og forbedringspotensial, gjennomføre tilpasninger og basert på det legge til rette for veien fra eksperiment til helhetlig kommunal løsning.

Vil du vite mer om hvordan Nyby jobber med innovasjon i helse- og omsorgssektoren?

Ta kontakt med Fredrik Gulowsen, daglig leder og gründer i Nyby på: fredrik@nyby.no