– Et strålende eksempel på at samfunnsansvar gjort riktig lønner seg.

På halvannet år har OBOS frigjort 6500 arbeidstimer i egen virksomhet, så ungdom kan få arbeidserfaring ved siden av skole og utdanning. – Det startet med et ønske om å bidra til å få flere unge ut i arbeid, men har vist seg å være både effektivt og lønnsomt, sier Bjørnar Tretterud, leder for OBOS Ung.

Obosung 001

Mange store virksomheter synes det er krevende å ta i bruk ung arbeidskraft. Tradisjonelle yrkesroller krever sammensatt kompetanse, erfaring og fast tilstedeværelse på arbeidsplassen. Krav om høyere utdanning brer om seg og dermed er terskelen for å komme ut i jobb høyere for unge. I dag står hele 110.000 unge mellom 15 og 29 år utenfor arbeidslivet i Norge.

– Da vi startet ungjobb-satsingen var det første vi gjorde å identifisere hvilke oppgaver som egnet seg for ungdom. I stedet for å se på hele stillinger, brøt vi dem ned til konkrete arbeidsoppgaver. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at ungdom kunne bli en viktig ressurs for oss, sier Tretterud.

OBOS har hatt ungdom i arbeid før, men ofte tilfeldig og uorganisert. Spørsmålet de måtte svare på var om de kunne organisere deler av arbeidsoppgavene på en måte som gjorde det mulig å bygge opp en skalerbar løsning som kunne gi mange unge arbeid over tid.

  • Bjornar tretterud 004

Nøkkelen for OBOS ble Nybys modell for et oppgavebasert arbeidsliv, som gjør det enkelt å organisere oppgavedelingen i praksis. Halvannet år senere har over 80 ungdommer fått sin første arbeidserfaring gjennom OBOS Ung, og jobben de har gjort har bidratt til at OBOS har spart millionbeløp i egen drift.

– Det ligger et uutnyttet potensial i møtet mellom unge som vil jobbe, og virksomheter som sitter på oppgaver som ikke blir gjort. Når man jobber effektivt med oppgavedeling, får man lavere kostnader, samtidig som mange unge kan få sin første jobb. OBOS er et strålende eksempel på at samfunnsansvar gjort riktig, lønner seg i kroner og øre, sier Fredrik Gulowsen, daglig leder i Nyby.

I juni 2025 rekrutterte OBOS de første 20 ungdommene. Så begynte de å lete etter arbeidsoppgaver. Siden har ungdommene løst eventoppgaver på fotballkamper, ansiktsmaling på Folkemuseet og maskotoppdrag på kjøpesentre. De har håndtert administrative oppgaver, vaktmesterhjelp, plenklipping, IT-hjelp til eldre beboere og gjennomført hele 650 timer med skanning av plantegninger.

– Det er et mylder av småjobber man kan bruke ungdommer til. I OBOS Ung har vi gjort det enkelt å ta dem i bruk. Det senker terskelen for å finne, dele og løse alle de små oppgavene som ligger der og venter på å bli gjort.

Samlet har ungdommene i OBOS Ung jobbet i hele 6500 arbeidstimer. Alle er ansatt i OBOS med kontrakt, yrkesskadeforsikring, pensjon og feriepenger. Syv av ungdommene har nylig blitt forfremmet til arbeidsledere, med ansvar for å følge opp både oppdragsgivere og andre ungdommer før, under og etter oppdrag.

– I dag må man kunne mange ting for å passe inn i en jobb. For mange er terskelen for høy, men ved å lære opp ungdommene i én oppgave av gangen, blir det lett å komme i gang. Det åpner nye veier inn i arbeidslivet, sier Gulowsen.

Nyby har utviklet den oppgavebaserte arbeidslivsmodellen sammen med over 50 kommuner og organisasjoner siden 2016. Kartlegginger i blant annet Nordre Follo, Lillestrøm og Bydel St. Hanshaugen viser at over halvparten av oppgavene som løses av helsefaglig personell, kan løses av andre, hvis de får riktig opplæring og arbeidsoppgavene deles opp på nye måter.

OBOS er det første eksempelet på at den samme logikken fungerer i en kommersiell virksomhet, med ungdom som ressursgruppe.
Da OBOS startet var ambisjonen å gi ungdom arbeidserfaring. Satsingen ble en del av samfunnsbidraget og finansiert gjennom «OBOS gir tilbake», som sier at inntil ti prosent av konsernets overskudd skal tilbake til samfunnet. Ingen hadde som mål å spare penger.

Det første driftsåret ga likevel et positivt regnestykke som få hadde sett på forhånd. Den økonomiske besparelsen av å dele oppgaver med ungdom var betydelig, og oppstod primært to steder. Oppgaver som tidligere ble kjøpt inn eksternt gjennom event- og bemanningsbyråer, innleie eller eksterne leverandører ble nå håndtert til en vesentlig lavere kostnad. Samtidig ble oppgaver som tidligere ble løst av egne ansatte med høy lønn og kompetanse, flyttet dit de hører hjemme, slik at fagkompetansen kunne brukes mer effektivt.

I tillegg oppsto det en betydelig merverdi i form av at oppgaver som tidligere ble liggende uløst, nå ble håndtert enkelt og effektivt av ungdommene.

– Vi startet dette for ungdommenes del, ikke for å spare penger. Men når regnestykket går opp i driften, blir det mye lettere å ansette de neste hundre ungdommene også, sier Tretterud.

Fire prinsipper som ligger til grunn for en oppgavebasert arbeidslivsmodell 

Marita Grøtter Raaholt, strategisk rådgiver i Nyby, bistår virksomheter som skal få oppgavedeling til å fungere i praksis. Hun trekker frem fire prinsipper som kjennetegner dem som lykkes over tid, og som OBOS-modellen hviler på.

1. Oppgavene må være reelle

Spørsmålet enhver virksomhet bør stille seg, er om dette er en oppgave man faktisk er villig til å betale for å få løst. Nybys kartlegginger viser at rundt 50 prosent av arbeidsoppgavene i ulike bransjer kan løses av andre enn dem som løser dem i dag, og at de som løser dem ofte har en kompetanse det er behov for å bruke til andre ting.

2. Det må lønne seg for alle

Oppgavene løses rimeligere enn før, verdifull fagkompetanse frigjøres, og de unge får lønn for jobben de gjør, i tillegg til referanse og erfaring.

3. Kvaliteten må være god nok

Avgrensede oppgaver og god opplæring før oppstart gjør at folk leverer fra første dag. Det er langt mer effektivt enn å begynne i en hel stilling som består av en lang rekke små og ofte diffuse arbeidsoppgaver.

– Modellen legger ansvaret for oppfølgingen hos dem som kjenner ressursene best. I OBOS sitt tilfelle er det OBOS Ung som følger opp ungdommene, ikke den som trenger å få en oppgave løst, sier Raaholt.

4. Det må være forutsigbart

Deler du en oppgave, skal du vite at den blir tatt. «Fire and forget» er prinsippet som ligger til grunn. Og de som forvalter ressursene, må vite at det kommer nok oppgaver til å holde folk i aktivitet. Det er dette som bygger tillit til modellen.

Innføringen skjer stegvis. Mål på kort og lang sikt, kartlegging av oppgaver og ressurser, etablering av en driftsmodell med opplæring, kvalitetssikring og finansiering — og deretter evaluering og justering av praksis.

Teknologien som gjør modellen mulig å skalere

Den oppgavebaserte arbeidslivsmodellen står og faller på at økt administrasjon ikke spiser opp gevinsten. Når 60 ungdommer skal fordeles på hundrevis av oppdrag, kan ikke koordineringen skje i e-poster og regneark.

Mye av funksjonaliteten i Nyby-plattformen er utviklet i direkte dialog med OBOS og andre kunder.

– Så lenge en idé er generisk og kan brukes av alle kundene våre, bygger vi det, sier Magnus Køber, produktdirektør i Nyby.

Det siste året har enkeltoppdrag fått selskap av serieoppgaver, slik at oppgaver som må løses jevnlig kan legges ut én gang med faste gjennomføringer, noe som er avgjørende når 25 ungdommer skal fordeles på tre ukers sommerjobb med ulik tilgjengelighet. I tillegg får kundene nå et dashbord som samler alt på ett sted. Hvilke oppgaver som er delt, om de er dekket, hvilke ressurser som er tilgjengelige, timeregistrering og kommunikasjon. Timene eksporteres rett til lønnssystemet.

Nyby ruller i tillegg ut tre nye funksjoner i løpet av de nærmeste ukene:

  • Timeplan: Full oversikt over hvem som jobber med hva, og når.
  • Forespørsler i listeform: Alle oppdrag vist samlet, med tildeling direkte i listen.
  • Arbeidsbelastning: Om den enkelte ligger under eller over avtalte grenser for arbeidstid, med mulighet for å tildele oppgaver derfra.

– Vi legger et compliance-lag over alt sammen. Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og lokale avtaler. Brudd flagges i produktet, slik at man aldri skal være i tvil om at alt gjøres innenfor regelverket. Før måtte man ta Nyby-oppgaver over i et annet system for å sjekke at man var innenfor, men nå kan man gjøre alt sømløst i Nyby, sier Køber.

Hvilke oppgaver finnes i din virksomhet?

Erfaringen fra OBOS er at det finnes oppgaver som passer for ungdom i de aller fleste virksomheter. De er bare ikke organisert for å bli delt enda.

Bjørnar Tretterud er tydelig på at han håper flere vil tenke nytt for å få flere unge ut i jobb.

– Hvis ti bedrifter tar hundre ungdommer hver, har vi fått tusen ungdommer inn i arbeidslivet. Når de først har begynt å jobbe, går de ganske fort videre, så ringvirkningene totalt blir store.

Vil du vite mer om hvordan du kan ta grep for å gi unge talenter en sjanse?
Ta kontakt med Linn Kjølvik i Nyby på telefon 95 92 90 48 eller e-post linn@nyby.no.

Del denne artikkelen