Bli med på fagfrokost: Slik skaper OBOS gode nabolag ved å dele oppgaver med ungdom

Ungdom fra hele byen

OBOS Ung samler ungdom fra hele Oslo som reiser på kryss og tvers av byen for å løse oppgaver. De feier grus, ansiktsmaler på eventer og gjør praktiske småoppgaver som ofte blir liggende.

– Kvaliteten i nabolagene våre er en avgjørende del av det vi selger. Trygghet, vedlikehold, møteplasser og godt naboskap avgjør om folk vil bo der vi bygger, og om verdiene holder seg over tid. Derfor er alle de små oppgavene ungdommene våre løser gull verdt – og det er grunnen til at OBOS Ung er en del av kjernevirksomheten vår, og ikke et CSR-tiltak på siden, sier Tretterud.

OBOS forvalter i dag over 285.000 boliger i 5.500 boligselskaper. Nesten 20 prosent av boligmassen i Norge, og de har totalt 620.000 medlemmer.

Ungdommene inn i de nye samfunnsarenaene

OBOS Ung er en del av OBOS samfunnsarena, hvor OBOS blant annet bygger og åpner nye møteplasser i Oslo. Nå tas ungdommene inn i disse arenaene etter hvert som de åpner, blant annet på Vollebekk Torgteater, som åpner 8. oktober.

– Dette er et konkret eksempel på hvordan investeringen i nye fellesarenaer og unge mennesker møtes. Ungdommene får oppgaver og roller på arenaer som er bygget for å skape fellesskap, sier Tretterud.

Nyby lanserer ny funksjonalitet

For Nyby er OBOS Ung et godt eksempel som viser hva som skjer når enkle oppgaver settes i system og skaleres. Det er også bakgrunnen for at selskapet nå lanserer ny funksjonalitet i plattformen.

– OBOS har gått fra 20 ungdommer til å bli en satsing som skalerer til hele Oslo. Det stiller helt andre krav til et system som kobler oppgaver og ressurser, sier Magnus Køber, produktdirektør i Nyby.

– Vi har utviklet ny funksjonalitet som gjør det enklere å varsle ressursgrupper, sikre bedre dokumentasjon av utførte oppdrag og få full oversikt over alt som skjer etter hvert som antall oppgaver og personer som skal løse dem vokser. Det gjør det enklere for flere å gjøre det samme som OBOS allerede er i gang med, sier Køber.

Han mener OBOS-tankegangen er overførbar til mange norske kommuner.

– Kommunene har ofte samme utfordring som OBOS. Å få flere unge i jobb, som et ledd i arbeidet mot ungt utenforskap, samtidig som de bygger gode lokalsamfunn. I dag håndteres det ofte som to separate spor. Kultur og frivillighet jobber på den ene siden, mens Nav og oppfølgingstjenesten jobber på den andre.

– OBOS viser at man kan levere vinn-vinn-løsninger på tvers, uten å måtte lage en ny tjeneste eller gjennomføre et stort omstillingsprosjekt. Man kan rett og slett bare starte med et titalls ungdommer, og sette ting i system etter hvert som behovet vokser og løsningen utvikler seg.

Alvoret bak ungjobbene

Ved utgangen av 2025 sto 110.000 unge mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og utdanning, noe som tilsvarer over 15 prosent av alle i denne aldersgruppen. Hvis man bare får én eneste ung person ut i jobb, vil det spare samfunnet for hele 8,5 millioner gjennom et yrkesliv (Kilder: Nav, 2026 / Udir).

– Gevinsten ved å få unge i arbeid er så stor at det ikke gjør noe at enkeltoppgavene de utfører er små. Det er ikke oppgavens størrelse som skaper verdien, det er systematiseringen av mange små oppgaver utført i nabolag hvor det trengs å bygge fellesskap, sier Tretterud.